Øystein Sunde Lyrics
"Ute var det sol"

En dør til min barndom ble lukket,
da far min kasta håndkle' inn for godt.
Jeg skjønt'ikke det derre
at selveste Vårherre
kunne straffe oss så hjerterått.
I kjerka sto presten og fortalte,
og gjorde jobben slik han hadde lært
Det va'kke rare trøsten,
hverken orda eller røsten
kunne gjøre dette mindre fælt.

Og ute var det sol, jeg hørt'en gjøk som
gol,
kan ingen stoppe kjeften på'n?
Glad latter strøk forbi som et par nye ski,
mens jeg satt inne i min melankoli
og sanket minner,
skjøre minner i fra vi var små.

Jeg fant en gammel lekebil på hytta
bak fars nøye oppstablede ved.
Som et passord inn til sjelen
åpnet den den delen
som lukket seg i -63,

og som jeg hadde feid ut med Beatles
og aldri siden angret no' på det.
Nå sto jeg med et anker
som jeg tauet gamle tanker
opp til overflaten med.

Men ute var det sol, jeg hørte gjøken
gol,
for det var vår og livet var helt
oppslukt av å lage liv og legge egg i siv,
mens jeg satt inne, stivnet og gått i stå
over minner,
skjøre minner i fra vi var små.

Og ute var det sol, jeg hørte gjøken gol,
kan ingen stoppe kjeften på'n?
Glad latter strøk forbi som et par nye ski,
mens jeg satt inne i min melankoli
og sanket minner,
skjøre minner i fra vi var små.